Du trodde jeg ikke kom meg gjennom julebordet
med kun en liten sprengning
av en søm i kjolen da jeg skiftet sko?
Nei nei nei,
jeg dummet meg så det holdt jeg.
Litt på grunn av de forb»%%¤#» øynene mine,
men også DIVA-nykker.
PINLIGE DIVA-nykker!
Vi kom til hotellet i regn og vind,
enda godt jeg hadde «ridehatten» på.
Vel inne i lobbyen
skulle min venninne sjekke hvilket rom vi skulle på vorspiel i.
Hun så på meldingen,
men er også kommet dithen at det må briller til for å se skikkelig.
Med litt avstand på mobilen tok jeg ansvar.
«504! Rom 504!»
Sa jeg
«Åh, du så det du, jeg trodde det sto 544, men da ser du bedre enn meg»
sa min venninne,
og så langet vi ut mot heisen,
ja, etter først å ha langet avgårde feil retning da.
Vel fremme ved heisene stiller vi oss opp og venter.
En mann med et brett fullt av vin og whiskey-glass står også der.
Heisen kommer,
og jeg går selvsagt først inn,
har jeg hvitt hår, pels og ridehatt,
så tar jeg naturlig ledelsen.
Men da så jeg den dingsen du skal beepe kortet ditt på for å kjøre heis.
Jeg snudde meg verdensvant.
«Har du kort??»
Spurte jeg mannen med glassene.
«Nei» sa han og så litt skremt på meg.
Bak han kom enda en mann.
«Har du kort?» spurte jeg strengt.
«Nei» sa mannen og trakk på skuldrene.
Jeg sukket litt oppgitt.
«Da kan vi ikke kjøre heis da,
her må man ha kort!»
jeg pekte på «beeperen»
Alle gikk lydig ut av heisen igjen.
På vei ut tenkte jeg «jeg kan jo prøve»
og så trykket jeg på femte etasje.
Knappen lyste grønt og dørene begynte gå igjen.
Jeg ble lettere panisk,
og trykket på den knappen som skulle åpne dørene,
som selvsagt var knappen som LUKKER dørene.
Og så sto jeg i heisen,
mutters alene
etter å ha «kastet ut» de andre,
og suste avgårde
opp i 5 etasje
med rødmen brennende i kinnene.
Så pinlig!
Jage de andre ut av heisen,
trykke på knappen og kjøre helt alene!
Beskjemmet kjørte jeg heis ned igjen,
og hentet min venninne som sto lattermild og ventet.
Mannen med glassene og han andre var forsvunnet,
heldigvis,
de hadde vel tatt den andre heisen.
Jeg beklaget fnisende og rødmende.
«Jaja, er du diva så er du diva»
Sa min venninne mens vi suste opp etasjene igjen.
Foran dør 504 ble vi stående og banke.
Ingen svarte.
Merkelig! Var det ikke her da?
Da tok min venninne frem mobilen,
OG brillene.
«Vi skal på rom 544!»
sa hun tørt.
Jepp, akkurat som hun hadde sett.
DU altså!! 😀 Ha en strålende søndag min venn <3
Hehe, 🙂 <3