Omsorgsprisen. Og alle disse eldre i vårt rike land…

God morgen.

Det var så koselig på teaterøving i går.
Vi feiret et av medlemmene som faktisk har vunnet omsorgsprisen nå i år.

Og jeg har tenkt litt på det,
at det å vinne en omsorgspris, står det respekt av.

Og ikke minst, det at vi har noe som heter omsorgspris,
at mennesker faktisk blir anerkjent for all tid og kjærlighet de legger ned,
DET er viktig det.
Lise Foss sitt bilde.

(Bilde stjålet fra min venninne…)

Vi bor jo i et flott land,
et rikt land,
og så har vi så altfor mange arbeidsløse.

Samtidig sliter de i helsesektoren «ræven» av seg.
Hjemmehjelpene løper rundt til gamle slitne mennesker,
med stoppeklokken ringende i ørene.

Kjører rundt i de små bilene sine,
og traver inn og ut til forskjellige mennesker hele dagen.

For en jobb!

Men la for guds skyld ikke «Fru Ringerike» spørre om noe ekstra som tar tid.
Og hvis «Herr Klausen» sier det ikke er nødvendig å lage mat, så klarer hjemmehjelpen kanskje tidsskjemaet den dagen.

For tiden er nøye tilmålt.

At «Herr Klausen» kanskje dør av underernæring for ingen har tid til å bli der og gjøre ham det  selskapet han kanskje behøver for å få i seg mat.
Eller at «Fru Ringerike» kanskje selv klatrer opp på stolen for å hente det kun skulle ha i det øverste skapet, sånn at hun ikke tok opp tiden til den travle hjemmehjelpen, og så faller ned og bryter lårhalsen.

Det får så være.

For på sykehjemmene er det fullt. 
Og der har de det og travelt!
Faktisk så travelt av noen av og til blir gitt feile medisiner,
medisinene til naboen,

og får i seg helt andre medikamenter enn de skulle hatt!
Sånn at når pårørende kommer,
er mor så dopet og omtåket at hun ikke kan svare for seg.

Enden på denne visen ble at damen i løpet av natten falt ut av sengen,
på grunn av feilmedisineringen,
og ble kjørt til sykehus.

Ja, det er tilfelle. I 2018.

Og det får deg jo ikke til å tenke at «nå er mor i trygge hender….»

Skal jeg gjette,
så handler det hele om dårlig tid og nedbemanning.

Samtidig har vi altså omlag  100.000 arbeidsledige mennesker i Norge i dag.

Do the math!

Jeg skulle så inderlig ønske at det ble bedre bemanning og bedre tid i helsesektoren.
At vi får flere sykehjem hvor eldre kan få et godt og verdig liv i sine siste leveår.
Og at hjemmehjelpene kan få tid til å prate, og sette seg ned en stund hos sine pasienter.

Og at disse menneskene faktisk får en lønn
som tilsvarer arbeidet de legger ned.

Eller at pårørende får støtte og hjelp til å ta seg av sine eldre der hjemme,
med hjelp av hjemmesykepleie.

Det er ikke alle forunt å ha en omsorgsperson som min venninne på teateret,
det er ikke alle som er så heldig som hennes mormor var.

Men i dette «rike» land,
med alle disse arbeidsledige,
skulle jeg så gjerne ønske….

#omsorgsprisen

 

3 hendelser på “Omsorgsprisen. Og alle disse eldre i vårt rike land…”

  1. Vi har jo vært og er på sykehjemmet over noen år nå.. først min svigermor og pappa og nå mamma. Siste året nesten hver eneste dag 🙂 Ingenting er perfekt, men mye er veldig bra 🙂 Men utrolig flott at du setter søkelyset på et viktig område. 🙂 Det er jo ikke lenge til man havner der selv.. så godt å vite at det er fokus på det 🙂

    1. Hehe, rolig nå, SÅ fort går det da ikke 🙂 Men ja, MYE er veldig bra, absolutt. Bare synd de ikke får tid til mer omsorg, og riktig lønn for det arbeid de gjør. Takk. Fokus er viktig 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.