Årets påskebad. Følelsen, opplevelsen, og hesten!

God morgen.

I år som i fjor, tradisjonen tro. Årets påskebad!

Det blåste iskald nordavind og de rundt meg var ikledd tykke boblejakker og lue. Jeg kjente allerede da at jeg angret.

At jeg ikke hadde hatt et hestehode til.

For den av oss søsken som ikke hopper i havet i påsken,
må iføre seg hestehode og bli med på bilde.

I fjor sto hestehode på et kosteskaft,
ikke fordi min midterste bror hoppet i havet,
så langt der ifra,
han ble i hytten og malte en vegg.

Men i år badet vi mellom middag og kaker.
Perfekt. Og hesten var med.

Her var det bare å stramme magen og posere så godt det lot seg gjøre i den isende kalde nordavinden.

Men strammer man magen for mye kan man få krampe…..

Og for deg som nå tenker på den gamle regelen om ALDRI å bade rett etter middag, så slapp av!

Når det er 5 grader i sjøen,
slapper man ikke av og synker som en stein!

Det blir mer påskestemning og tendenser til å gå på vannet!

Jeg har i hvert fall aldri svømt så fort i mitt liv,
og det samtidig som jeg såvidt fikk pusten ned i lungene.

Vi hoppet samtidig,
vel,
min bror hopper,
jeg «kvelver» meg mer uti,
og siden jeg droppet badestigen på flytebryggen havnet jeg litt mer under enn jeg hadde tenkt.

Det føltes som om hele brystet klemte seg sammen,
det eneste jeg så var stigen opp på den innerste kaien.
Samtidig var jeg redd min bror skulle komme inn før meg,
for å trå vannet mens jeg ventet på å komme meg opp var uaktuelt.

Jeg jamret og svømte som om jeg hadde fanden i hælene.
Lite visste jeg at min bror mistet hatten og måtte fange den, og få den på hode igjen før han kunne svømme inn.

Da var jeg allerede halvveis opp stigen.
Ganske ukritisk til hvordan jeg tok meg ut,
tross alle fotografene,
her var bare snakke om å komme seg på land.

Overlevelses-genet slo kraftig inn.

Effekten av å komme på land var god,
plutselig kunne jeg puste normalt igjen,
og så ble man varm i kroppen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

En kjapp dusj og tørre klær,
plutselig var «marerittet» blitt til en forfriskende dukkert jeg gjerne kunne gjort om igjen!

Et årlig påskebad kan altså anbefales.

Men hesten……han sto igjen på land.

Mon tro om hesten noen gang havner uti…
Og mon tro om den står der nede på kaien og tenker med det tomme blikket enda…
#påskebad

Bilder: Kim Andrè Jørgensen

4 hendelser på “Årets påskebad. Følelsen, opplevelsen, og hesten!”

  1. Jeg er sikker på at hesten badet litt seinere, den var bare sjenert og redd for å komme med på bildene. ?

Legg igjen en kommentar til Kjersti Avslutt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.