Fårö! Vakker natur, spennende historie og unge, pene kelnere…..

God morgen.

Det var litt av en dag på Fårö i går.
Og det kjennes på bena i dag,
at de gikk 1,7 mil i går.
«Langetåen» har fått seg et rejelt gnagsår.

Og det skyldes nok slutten av turen,
da en skikkelig regnbyge gjorde meg kliss våt.

Og da var det litt trist altså,
når jeg endelig kom frem til Fårösund,
sto på gratisfergen over sundet,
kliss våt. Og når vi legger inntil så kjører bussen!

1,5 time til neste!

Vel, jeg gikk og fant en varm kro.
Travel kro med masse folk og bare to på jobb.

Jeg fikk byttet litt tøy,
hadde heldigvis tørr bluse og kunne ta av den våte t-skjorten og henge den våte jakken på en stol.
Samt ta på tørr strømpebukse under den våte shortsen.
Og når jeg da fikk bestilt en stor øl hos den søte kelneren,
og han i tillegg kommer bort med en skål peanøtter til meg,
ja da var ikke livet så verst likevel.

Særlig ikke når jeg skal gå til bussen og får spørsmål om jeg ikke vil sitte og ta en til,
om jeg reiser alene, og om jeg ikke vil sitte og ta en øl til….

Jeg ble faktisk lagt an på av en søt, ung kelner.
HAH!
Det hadde jo aldri skjedd om jeg hadde nådd den der bussen!

Jeg skulle jo gjerne tatt en øl til jeg,
men panikken for å miste bussen var større,
så jeg sto på busstoppet 30 minutter før avgang.
Jeg ville hjem!

Men altså, starten på dagen var veldig bra,
med sol og 21*
Jeg tok bussen til Sundersand, stranden som er kåret til verdens 2 vakreste av DN.

Og det var fint der!
Vanvittig lang strand. Og med den mykeste, mest finkornige sand du kan tenke.
Har ikke kjent så myk sand siden jeg var på Bahamas.
Havet bruste mot land og en del var der og badet,
selv om sesongen nok i stor grad er over.
Jeg kunne gå langs stranden helt til Gåsemora,
der tok jeg av og gikk på grusveg et godt stykke før jeg kom opp til hovedvegen igjen.
takk og lov for google maps, så kunne jeg se at jeg gikk riktig vei.
Mye fin natur å se langs veien
Flotte gårder og karrig landskap.
Her kan det nok blåse og ruske godt i vinterhalvåret.
Vel, jeg gikk nå jeg, og plutselig,
for denne hadde jeg gått glipp av når jeg kjørte bussen,
dukket Kutens bensin opp!
Denne hadde jeg hørt så mye bra om, her ville jeg spise.
Jeg skjønte det var et slags pannekake-sted, men jeg ante egentlig ikke hva jeg bestilte.
Her spilte og sang Elvis fra juke-boksen, og det passet jo bra på en dag som i går, 40 år etter hans død. Derfor bestilte jeg en Elvis, som var med skinke, emmertaler og egg.
Interiøret var gammelt og en del var ødelagt. Men det var god plass både ute og inne, rett og slett veldig mange sitteplasser.
Og det skjønte jeg når jeg hadde sittet og spist en stund, for da var det kø i kassen!
Dette var virkelig et populært sted.
Og så kom maten! En ganske diger pannekake altså. Men så godt! God smeltet ost, smaksrik skinke og veldig nødvendig med den salaten til som hadde en syrlig dressing.
Tror det må ha vært bringebæreddik-vinegrette.
Det var en smule salt etter min smak, Gubben hadde nok elsket denne!
Jeg ble sittende og tenke på om dette var et konsept jeg kunne servert i min lille kafè…
Jeg har jo takke hjemme…
Så travet jeg videre, og før jeg visste ordet av det kom jeg til Bergman-centeret og Fårö museum
Her var mye spennende å se. Men jeg kom sammen med en busslast pensjonærer, og bevares som de pratet og sto i. Jeg liker egentlig at det skal være litt stille på sånne steder.Nå ble jeg liksom sugd inn i deres samtaler om Bergman. Og fikk i det minste vite at når han flyttet fra Sverige, så var det fordi han ble anklaget for skatte-juks. Men det var ikke riktig!
Han var uskyldig. Likevel flyttet han, for han ble så forbannet på systemet her.
Og han kom jo tilbake. Han døde i sitt hjem her ute på Fårö
Tøft arbeid å filme i gamle-dager!

På Fårö museum kom en mann og fortalte meg om Fårö og dens opprinnelse.
Viste bilder  på hvordan øyen kom mer og mer frem etter som isen smeltet.
Og her altså et bilde av en fårösk dame og hvordan de ble begravet for veldig veldig lenge siden.
Med smykker og mat med seg i graven.
De ekte smykkene lå i en monter ved siden av, men korset hun bar, et gotlandsk kors,
er så spesielt at det nå er på utlån i Amerika.

Og videre på min vei kom jeg over et indisk marked.
Så masse herlige farger.
Jeg kjøpte bjellende fotlenker, for det er alltid kjekt å ha,
samt en duk i nydelige farger. Gul og rød ja.
Damen her var så søt. En ekte Gotlending. Jeg fikk ungdomsrabatt på alt.
Og når hun hørte jeg skulle gå helt ned til fergen,
så ga hun meg en «festis» på veien. (Appelsindrikk)

Vel, resten vet dere, regnbygen, bussen som kjørte fra meg,
den UNGE kelneren som la an på meg,
og gnagsår på en tå.

#fårö

3 hendelser på “Fårö! Vakker natur, spennende historie og unge, pene kelnere…..”

  1. dette hørtes ut som en spennende dag,og hvem skulle tro dt var spisested i den forfalne bensinstasjonen,det var jo helt supert,ikke verst å bli sjekket opp av en ung kelner heller da hi hi ,men best å holde seg til gubben 🙂
    Jeg hvet ikke hva som har skjedd men jeg har ikke fått epost om nye innlegg siden vi reiste på ferie,så jeg har ikke trodd her var bligginnlegg fra deg lengre :)) oppdaget deg ved att jeg fikk ei ny bloggvenninne her i din bloggblokk ,:=)

    1. Jaaaa, så klart. Jeg har skiftet og hatt litt problemer med blogg, tror derfor jeg har mistet den følgeeffekten. Så dumt. tenkte bare du var travel på ferie jeg. Jaja, kjekt å ha deg tilbake, så får jeg se om jeg får fikset opp i det når jeg kommer hjem. Ja, like greit å holde seg til Gubben 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.