Mormors Minner. Fra begynnelsen, med stengulv og oljelampe.

God morgen.

Jeg har alltid vært så begeistret for dette bilde av min mormor.
Og tenkte det passet fint for en «gjesteblogger»

For det er jo det hun er blitt,
en gjesteblogger,
enda hun antagelig ikke aner hva en blogg er.

Men hadde mormor levd fremdeles, hadde hun nok likt at jeg skriver blogg.
(Selv om hun sikkert hadde ment jeg heller burde skrevet med penn og papir som skikkelige folk)

Og jeg tror og hun hadde likt at hennes Minner blir delt, og er til glede for flere.

Her skal du få begynnelsen:

Minner. Skrevet i 1973 av Alvhild Selvik.

Jeg er født i Selvik, på et småbruk kalt Høyen.
Høyen er delt i 2 bruk som ligger teig om teig.
Man må nesten ha vært vokst opp der for å vite hvor grensene går.
(De må ha hatt en livlig fantasi de som har delt det slik)

Vi var 11 søsken, hadde hatt 2 til som døde i kikhoste, men det var før jeg ble født.
Jeg er kalt opp igjen etter den ene, Min far het: Karl Martin Monsen Selvik
Mor: Berta, født Hjortland. Mine søsken etter alder: Anna, Olina, Malena, Anton, Ingeborg, Berta, jeg, Nikolina, Lars, Magnus og Karl

Da jeg var liten bodde bestefar, Mons Selvik, i den minste stuen. Han hadde kår. Vi hadde en ganske stor stue, og mellom begge stuene var det gang og kjøkken, med gatedør på begge sider av huset. Den første tiden jeg kan huske var det stengulv på kjøkkenet, digre stenheller med enkelte åpninger mellom. Der tømte vi ned sølevann. «lettvint og greit» På gangen var det tregulv.

Bestefars stue var eldre enn den andre, der var tømmeret nokså uhøvlet. I den store stuen var det svære brede tømmerstokker, som oftest litt smalere i den ene enden, så de var nok nokså gamle. Vi hadde også torvtak med gress på, det kunne lekke nokså mye.

Men jeg var ganske liten da de rev av taket og bygget nytt, samtidig la det et par omganger på veggene så loftet ble høyere. Da ble det lagt skifer på taket. Samtidig rev de den store gruen på kjøkkenet, og laget ny skorstein. Så støpte de gulv på kjøkkenet og fikk kjøpt en gammel komfyr.

Så da ble det store forandring. I begge stuene var det kokeovn. Der kokte vi nesten all maten, især om vinteren. Bestefar kokte til seg selv i sin stue.

Jeg var ikke mer enn 7-8 år da vi fikk elektrisk strøm. Jeg husker godt der kom en mann og skulle legge inn ledninger. Jeg var syk den dagen og lå i min mos sin seng. Syntes det var så flaut å ligge der når den fremmende mannen gikk der og arbeidet. 

Det ble jo stor forandring med det lyset.

Men det ble jo ikke brukt som i dag. Vi fikk en lampe i hvert rom og utelys, samt en kokeplate på 350W. Det var jo ikke til noe. Vi varmet vann på den. I stuen ble det jo ikke så godt arbeidslys med den ene lampen over stuebordet, men det var jo storartet i forhold til oljelampene vi hadde brukt før.

Stuen ble brukt til alt mulig, der var rokk og ull og karder. Vi kardet og spant hele vinteren. Ja, det var mor som spant, vi måtte lære oss å karde fra vi var ganske små. Skulle det settes opp vev var den og i stuen.
Konfirmasjonsbilde av mormor utenfor Høyen.

Neste gang mormor gjesteblogger
skal du få høre om hvor umulig det var å leve av småbruket hun bodde i.

#minner #historie #mormor #gamledager

Please follow and like us:

4 tanker om “Mormors Minner. Fra begynnelsen, med stengulv og oljelampe.

  1. Koselige bilder, og mye hørtes så hyggelig ut før ..men jammen er det deilig å ha det lettvint også :)) Så de lefsene dine…nam ! Klem og fin dag videre til deg som driver med så mye artig..både på mat og underholdningsfronten <3 Klem og fin dag videre fra Annebe <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *