Ut fra Haukeland, og på ville veier i mørket.

Vi skulle besøke min far på sykehuset i går,
min mor og jeg.

Mens vi satt der,
med en ilsken mann/far som lurte på hvorfor vi ikke tok fram tobakken hans,
for nå SKULLE han røyke,
selv om han GODT visste at han var på sykehuset,
ringte telefonen.

Det var fra sykehuset,
og hun som ringte kom smilende inn på rommet da hun skjønte vi allerede var der.

De hadde fått svar fra kommunen,
en ledig plass på Storetveit Sykehjem, kortidsopphold.

Vi visste jo de hadde søkt,
for de mener han ikke er god nok til å være hjemme,
da han sliter med kols og pust.

«Så der er de klar til å ta i mot han»

sa pleieren.

«Ja…blir han kjørt ut i morgen da eller»

sa min mor.

«Nei de er klar der nå,
så hvis dere kan kjøre han ut er det greit,
ellers ordner vi med rullestoltaxi.
Dere kan låne en rullestol her for å få han med dere,
men den må dere komme opp igjen med etterpå.
Trenger dere hjelp til å kle på han?»

Det gikk så fort i svingen at vi knapt rakk å tenke.
Jeg skulle gi beskjed videre til min brødre, og min mor prøvde å kle på han.

Vi hjalp hverandre og fikk klær og sko på en ilsken og litt forvirret mann.
For hvor VAR den tobakken da??

Vel plassert i bilen og avlevert rullestol dro vi avsted.

Det føltes nesten som vi hadde kidnappet min far!

Det var mørkt ute og JEG hadde ingen anelse hvor vi skulle,
annet enn en forklaring fra min bror som jeg hadde glemt halvparten av.

Nå har jeg muligens GPS i min kliss nye bil,
men JEG har jo ikke giddet å sette meg inn i sånt.
Og nå var ikke tiden, jeg fikk frem kartet, det fikk duge.

Min mor mente hun visste hvor vi skulle,
men så var det mørkt,
og vi kom ikke fra byen sånn som hun pleide,
men etter en liten rundtur på Sletten nærmet vi oss noe.

Da stoppet jeg og ved hjelp av google map på telefonen fant vi ut hvor vi skulle.

Og fra å bli nærmest kastet ut fra Haukeland,
ble vi godt mottatt på Storetveit.

Det var en rolig og god atmosfære der,
min far fikk dobbeltrom,
men det ligger foreløbig ingen andre på rommet.

Han var fremdeles ilsken når vi kom dit,
antagelig ganske forvirret over hva som skjedde.
Når han er så sliten glemmer han hva som blir sagt etter noen minutter.
Og det er nok fortvilende å ikke forstå situasjonen,
hva som skjer og hvorfor vi er der vi er.

Men det han IKKE glemte var tobakken!
Og plutselig fant han den!
I jakkelommen. Det tok han ikke lange tiden å begynne å rulle.

Så fra å skulle besøke han på Haukeland,
satt vi plutselig utenfor Storetveit sykehjem og røykte!

Og han var veldig fornøyd med den ute-røykeplassen!

Og der må han bli i jula.
Det blir rart. Og det er trist.
Vi har planlagt å lage en liten minijul 1 juledag.
Min mor, mine brødre og jeg.
På sykehjemsrommet, med pakker, julepålegg og moltekrem.

Og antagelig litt ute, på den fantastisk flotte røykeplassen.

#livet #alderdom

Please follow and like us:

10 hendelser på “Ut fra Haukeland, og på ville veier i mørket.”

  1. Det er vondt med disse gamle som vi er så glad i når dei blir syke,men det er godt å vite att din pappa har det trygt og godt i julen.Vi venter fortsatt på att min pappa skal sovne inn,i går satt jeg og holdt ham i hånden.Min mor skulle hatt omsorgsbolig,hun har også kols om måtte ha en natt på sykehuset for å få litt oksygen,men hun er klar i hode og vil ikke flytte, vi får prøve å bearbeide henne etter jul )ønsker deg en god jul

  2. Dette var rørende. Virker som det kan bli fint på et vis, sjøl om en helst ønsker at alderdom og sykdom ikke skal prege – spesielt julen. Godt han fikk røyken sin til slutt. Overganger, ikke så enkelt for noen. Men håper dere får en fin julestemning på shkehjemmet 1. juledag.

  3. Kjenner veldig godt den følelsen, men det gikk da utrolig fort for seg. Men av og til så kan det være greit, sånn i ettertid i alle fall. Sender gode tanker og håper han får ha rommet alene. Det burde det være. ? Gode ønsker for jula ?

  4. Sånn blir det hos oss også, med litt feiring julaften på rommet på dagen, og noen dager i romjula. Ellers uten henne hos søster. Men fint han er kommet et sted med fint rom og fin røykeplass da 🙂 Her har jeg fremdeles en mage som ikke er HELT som den skal.. lurer på hvor lenge dette skal vare.. Håper dere får en fin jul likevel <3 klem <3

    1. Uff, håper den magen kommer seg på plass, ikke gøy når man skal meske seg i mat og godsaker! Takk, god jul blir det, og hos dere og, høres ut som en fin høytid, åkkesom! klem<3

  5. Det er fint han fikk plass, selvom det ikkje er kjekt når det er jul,men desverre er det ofte sånn når våre foreldre blir litt mer voksen enn de var

    Ønsker dere en vakker jul og en god rom jul og at han får komme hjem igjen snart <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.