Har du sett den nye serien på NRK?
EXIT.
Den er bra altså!
Og den setter lys på noe.
«Når du har opplevd alt, prøvd alt, ikke gruer deg til noe som helst»
Da er livet plutselig veldig kjedelig.
Og det er lett å søke etter kicket i rusens verden.
En kul serie.
Den,
og et innlegg hos Frodith, «Noen ting forandrer seg aldri»
fikk meg til å skjønne at det er greit at jeg ikke er,
og antagelig aldri kommer til å bli,
så selvsikker at jeg ikke gruer meg eller setter spørsmålstegn ved ting jeg gjør/skal.
For når jeg leverer fra meg mat,
får jeg alltid en liten knyttneve i magen:
«Var det bra nok det der da?
Var det nok mat?
Smakte du til skikkelig nå da?
De er jo menn, tror du de liker det der da?»
Og når jeg skal ha matkurs,
skal «styggen på ryggen» alltid hviske litt i øret,
om at folk har BETALT for dette,
er du sikker på at du kan levere et godt kurs nå da….
Først når tilbakemeldingene kommer,
forsvinner den lille djevelen på skulderen.
Men etter å ha sett EXIT.
Skjønner jeg at han kanskje er fin å ha likevel.
Den lille djevelen som trykker meg ned.
For når jeg er så «gammel» og klok som jeg faktisk er,
må jeg vel innse at han er her for å bli.
Og takket være denne lille djevelen,
legger jeg meg i selen for å levere perfekt hver gang.
Samtidig som jeg konstant har masse spenning og prestasjon i livet.
Jeg får kicket.
Har fremdeles masse å lære.
Og overhode ingen behov for ekstra stimulans for å kjenne at jeg lever.
Jeg behøver bare en flaske bobler i ny og ne.
Og er strålende fornøyd med livet!
Det bobler inni meg,
av kreativitet, glede og entusiasme.
Den lille djevelen på skulderen får bare klore seg fast,
jeg tar han med meg på veien,
og sammen lever vi livets liv!
Ja, når vi er litt nervøse så yter vi ekstra! Det er imidlertid godt å slippe nærmest å «dø på seg» av nerver hver gang jeg skal prestere noe. Jeg har blitt tryggere på noen områder, som for eksempel det med å si noe høyt i en forsamling eller opptre. Så er det andre ting som jeg fortsatt synes er helt pyton. Det meste blir imidlertid ikke fullt så ille når man har gjort det noen ganger! 🙂
Nei det blir jo bedre etter hvert. Men greit at ikke livet blir helt enkel plankekjøring 🙂
Godt at vi er store jenter og kanskje litt tryggere! Likevel sitter styggen på ryggen der innimellom…… får prøve å riste han av oss! Du er god! Klemmer <3
Ja, vi får prøve å riste han bort 🙂 Takk <3 klemmer
Jeg er enig i at det er viktig med litt spenning og ekstra «trøkk» for da yter man bedre, men jeg kjenner at av og til kunne den «knyttneven» vært litt mindre når man sto der… Den er litt på vei til å overta noen ganger.. I noen sammenhenger er den blitt mindre, i andre sammenhenger like mye «fugler» i magen.. 😀 klemmer
Ja sant det. Av og til kunne den godt vært litt mindre, den knyttneven. Vi er da vitterlig voksne damer, som egentlig bare burde føyse sånne knyttnever til siden 🙂 I en enkel verden 🙂 klemmer