Dradd ned igjen i bøtten!

Jeg er her, og snart er det jul!
I år skal jeg være jule-underholdning sammen med min barndoms og teater-venninne.
Vi gleder oss til å lese og dramatisere eventyr for barn.

En liten ekstrajobb oppunder jul

Frilanserlivet er allsidig og spennende.

De siste dagene har jeg dog vært litt nedfor,
for dette livet jeg lever nå,
frilanserlivet,
varer dessverre ikke evig.

Jeg må tilbake i jobb 1 februar.
og får ikke forlenget permisjon som jeg hadde håpet på.

Så klart går jeg rett i kjelleren,
og henter frem ord og uttrykk fra den aller mørkeste kisten.

«Mislykket»
«Hun klarte ikke det nei»
«Det var det jeg visste,
tenk å tro hun kunne leve på det der,
for en idiot»

Samtidig virker alt forgjeves.

For hvorfor skal jeg fortsette med matkurs?
Hva er vitsen med å fortsette med lunsjringen?
Den faste vaskingen hos min mor, kan jeg droppe den nå?
Og juleunderholdningen, det blir det siste det da, av sånne jobber….

Det tar tid å bygge opp en «business»
og joda, jeg kan fortsette med matkurs, og dugnad med PU-dans,
samtidig som jeg jobber,
men jeg kommer antagelig ikke til å gidde det så altfor lenge,
Jeg er som kjent ganske lat.
Det er grenser for hvor mye jeg orker,
i tillegg til jobb, hund, hus og heim.

Men matkursene er virkelig blitt noe jeg elsker.

Vi hadde det utrolig koselig i går.
Og jeg ble igjen kjent med enda flere fine mennesker.

Men det er jo tryggere å begynne i jobb igjen.
Tenke på pensjonen og hva som er lurt.
Sånn som alle i vår alder blir oppfordret å gjøre.
Hold fast på jobben du har!
Hold ut, og tenk på pensjonist-tilværelsen!

Men jeg skulle så gjerne hatt muligheten til å disponere tiden min nå.
Til å ta med min mor og dra på hytten,
besøke en gammel nabo og venninne av min mor.
Midt i uken, når det måtte passe.
Kunne ta seg god tid.

Men neste år skal jeg ned igjen i bøtten til alle krabbene.

Du har hørt den sant?

Om alle krabbene i bøtten,
og hva de gjør hvis noen skulle finne på å prøve å kravle opp fra den bøtten??

Da setter de alle klør til for å dra krabben ned igjen i bøtten.
Ned til A4-livet
ned og snakke litt om oppsparte pensjonspoeng.

Nå er heldigvis februar veldig langt borte.
Og jeg skal nyte tiden jeg har igjen av permisjonen min.
Med frilans-livet og alt det har å tilby.

Hvem vet, plutselig er jeg på vei ut av bøtten igjen…..

Please follow and like us:
error

3 hendelser på “Dradd ned igjen i bøtten!”

  1. det tryggeste er nok å ha en fast jobb å gå til,da hvet du iallefall hva du har og hva du får,men jeg skjønner også tanken din om å eie tiden her og nå :=)

  2. Livets kvaler i valg og muligheter 😀 Det er ikke lett å komme med råd og veiledning der gitt, og ikke spør du om det heller 😀 Du er en aktiv og kreativ og herlig person. Og det ordner seg alltid for snille jenter har jeg hørt.. så hvem vet ? Masse lykke til 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.