God morgen.
I går var vi litt rundt omkring og fartet på andre siden av byen,
sånt må man innimellom når et helt kott er stappa fullt av doruller siden man har tvillinger og får dobbelt opp av alt,
også av doruller når de skal kjøpe russebil og prøver å tjene penger.
Og siden vi skulle i besøk var vi alle med i bilen,
la-familia på tur!
Og da blir det litt morsomt da,
når bestemte Gubben leder oss i feil retning i det samme krysset han ledet oss i feil retning sist vi var der!
To ganger har han klart det,
like påståelig hver gang,
og like feil blir det.
Litt eplekjekk satt jeg der og godtet meg,
for når man har vært gift i mange år med veldig bestemt Gubbe,
da godter man seg litt når han tar feil,
sånn er det bare.
Men så får man heller ikke suge så lenge på sånne karamellen da,
for om jeg har sånn noenlunde stedsans ellers,
så mister jeg retningssansen veldig lett.
Når vi hadde levert dorullene og skulle ut på veien igjen,
ble jeg litt i harnisk når vi kjørte feil vei!
Vi skulle jo tilbake! Nå kjørte vi jo videre samme vei!!Hva skjedde??
Da lo de godt og skadefro,
de andre i bilen.
For visst kjørte vi tilbake samme vei!
Men jeg satt der bombesikker på at vi kjørte videre.
Jeg har overhode ingen retningssans hvis jeg gjør avstikkere.
Det samme gjenspeiler seg i London,
jeg har stålkontroll på banen, vet nøyaktig hvilken vi skal ta og hvor vi skal bytte for å komme i riktig retning.
Men sender du meg nedover oxford-street og jeg går inn i en butikk,
så står jeg som en tomsing når jeg kommer ut igjen og klarer ikke huske hvilken vei jeg kom fra uten å måtte se på butikkene og huske hvilke jeg allerede har vært i!
Jeg tror derfor jeg ble tildelt stedsans, men ingen retningssans.
Ha en forvirret dag!