God morgen.
Jeg var på tur i går,
sent på kvelden,
opp der hvor det blir øde og ikke et hus før de to husene innerst inne.
Bonnie og jeg gikk langs veien,
det var begynt å skumre.
Plutselig så jeg et følge på fire personer,
en ung jente,
en mann i motorsykkel klær,
og to jeg ikke klarte skimre helt i skumringen.
Det rare var at de ikke gikk langs veien,
de gikk i skogen på andre siden av en liten elv som renner langs veien.
Jeg kjente det ble litt kaldt,
at jeg ble litt redd,
det var noe skummelt med følge,
og det at de gikk der i skogen og ikke på veien.
De gikk fort,
som om de var på vei bort fra noe.
Jeg satte opp tempoet,
glad for at Bonnie ikke hadde fått øye på dem,
og håpet på de ikke så meg.
Men mannen i motorsykkelklær snudde seg mot meg og stoppet opp.
Jeg gikk enda fortere,
så fort som jeg kunne gå uten å løpe.
Når jeg kom til toppen av bakken hørte jeg det knase i grus bak meg,
så jeg begynte løpe nedover bakken.
Midt i bakken bor min mor og far.
De var ikke hjemme,
de var på hytten,
men jeg gikk likevel inn i huset der.
Helt inn i stuen,
der pustet jeg ut,
men så hørte jeg at noen kom inn i huset.
Jeg hadde ikke låst,
og noen var definitivt der ute i gangen.
Han måtte ha sett at jeg løp inn her!
Jeg gikk lydløst bort i det mørkeste hjørnet i stuen,
det var blitt helt mørkt ute nå,
og stuen var helt uten tente lys,
det lyste bare svakt fra lampettene ute i gangen.
Nesten helt borte ved sofaen frøs jeg til is.
Mannen sto med ett i døråpningen og så inn i stuen.
Jeg sto musestille, helt fastfrosset.
Han så seg rundt,
lot blikket gli rundt i hele den mørke stuen,
sa ingenting,
blikket gled forbi meg,
så tilbake,
jeg kjente hjerte slå så hardt at jeg ikke kunne skjønne han ikke hørte det!
Men så gled blikket videre,
han snudde og gikk ut igjen.
Det gikk bra,
og jeg våknet.
Våknet med redselen fremdeles godt plantet i brystet.
Herlighet så skummelt det der var!
En av de drømmene som sitter fast i timer etter du våkner,
som om det du drømte var på riktig!
Brrrr……ikke tale om at jeg går på tur der oppe om kvelden med det første!
Ha en skremmende fredag!
Uff, noen drømmer sitter virkelig i og denne var skikkelig skummel! Det er da man er lettet over at det bare var en drøm. De gangene man drømmer noe bra, skulle man ønske at det ikke var en drøm.? Det er så gøy å lese disse historiene dine, enten det er drøm eller virkelighet! Ønsker deg en flott dag!?
Tusen takk. Så kjekt å høre 🙂
Uff, så skummelt! Jeg så for meg at det plutselig var din bror jeg 😀 Men så var det en drøm 😉 puh! Ha en fin dag min venn <3 klemmer <3
Ja enda godt 🙂 klemmer på vei til hytta 🙂
Åh holdt faktsik litt pusten er altså………………. Godt det var en drøm!!
God helg 😀
uffda dette var jo skikkelig ekkelt…….for en vond drøm……heldigvis ikkje sant……<3