God morgen.
Når jeg drar alene på hytta med buss, pakker jeg så klart lett. Minimalt med klær, min minste laptop og en pocket. Samt div ladere til alt.
Jeg er fornøyd med pakkingen, helt til jeg kommer til maten!
Da ryker jeg på smell etter smell. Sennepsglass, bokser med kjeks og bokser med deig. Kyllingbryst og tre forskjellige typer ost osv.
Sekken blir ofte litt tung.
Da er det godt å ha god sekk med gode stropper.
Så lenge man er alene på landeveien!
For du verden!
Sånne sekker med sånne stropper er slett ikke flatterende for en kropp som min!
Når man fra naturens side er velsignet /forbannet eller bare utstyrt med små bryst, bør man styre unna store sekker med stropp som går over brystet.
Den stroppen ødelegger en av fordelene med å ha små bryst. Stroppen klemmer dem nedover. Og de ellers så spretne små bryst som ikke henger, blir plutselig forvandlet til en liten dump. Som en av de roligste fartsdumpene, dem man kan kjøre i 50 over!
Og samtidig begynner jeg jo å lure på om de kan bli sånn! At stroppen gjør dem enda flatere enn de i utgangspunktet var!
En skremmende tanke, men når sekken er så tung at man sjangler de første stegene, så må man bruke stroppene!
Og så var det stroppen over magen!
Den legger seg rett over den lille valken jeg har på magen. Den som ellers er så lett å skjule under klærne, tyter nå ut og vil konkurrere i størrelse med fartsdumpen lengre oppe.
Kombinasjonen av disse to stroppenen klemt rundt min til vanlig så ganske «snaisne» kropp kan nesten ikke beskrives. Men et pent syn er det ikke!
Heldigvis møtte jeg ikke mange på min vei. Og heldigvis skulle jeg ikke flørte med mannfolk…
Og takk og pris for at jeg ikke skal på backpacking gjennom Europa.
Jeg har nemlig ingen ryggsekk-kropp!
Ha en kroppsnær dag.