God morgen.
Jeg var på Jordbærpikene i natt,
skulle jobbe en dag ekstra der.
Men,
det var kommet så mange nye,
blant annet min barndomsvenninne,
hun hadde begynt jobbe der,
og hun hadde fått bli med på firmatur til Tyskland.
Jeg kjente jeg ble litt misunnelig,
bildene jeg hadde sett var ganske luksuriøse.
Jeg skulle hjelpe en kunde med å finne riktig dressing.
Vi var så enige kunden og jeg, og det smakte så bra på salaten hennes.
Men så kom sjefen,
og spurte om jeg hadde blandet salaten i den spesielle miksturen vi skulle blande med før vi blandet inn salaten.
Dette var noe nytt, noe jeg ikke kunne…
Jeg som hadde kjent sånn god mestringsfølelse med den kunden.
Sjefen gikk inn for å hente manualen til meg.
Men hun brukte så lang tid.
Da så jeg min gamle venninne var på besøk på Jordbærpikene.
Jeg tenkte gå bort.
Men de var så pyntet,
i gull-kjoler og gullpudder i ansiktet.
Der satt også en med en liten baby,
hun var også gull-pudret.
De så meg ikke,
og jeg kjente meg så overflødig,
så jeg gikk bare,
ut i en mørk sentergang og bortover.
Det var tungt og trist.
Dette var nattens drøm.
Jeg må tenke litt på den,
før jeg forstår hva den vil fortelle meg.
Men at det handler noe om å være utenfor,
å føle man ikke strekker til,
er nok gode pekepinner.
Men i hvilken situasjon vet jeg ikke.
Selv om det antagelig blir mye gull og glitter til helgen.
(Fjorårets PGP)
#drømmer