God morgen.
I går,
da jeg var deppa og lei,
Les innlegg om min deppe-dag
gikk jeg tur utover veien.
Ikke særlig smart tur-valg,
jeg møtte mennesker, og det var jeg jo overhode ikke lysten på i går,
samt jeg fikk vondt i et kne av å gå bare på asfalt.
Men det ble nå sånn i går.
Og når jeg var kommet nesten ut av dalen,
kjente jeg at jeg var litt «luftig» i magen.
Vel,
jeg gikk alene langs veien,
man kunne høre suset av motorveien,
samt jeg hadde propper i ørene og hørte podcast.
Så jeg slapp ut litt luft langs veien jeg.
Tre lufter faktisk.
Jeg var jo helt alene!
Plutselig kjente jeg noen pustet meg i nakken.
Ikke helt sånn bokstavelig da, men det kom altså noen rett bak meg!!
Hvor lenge hadde denne personen gått der??
Hadde denne fått «luften» min rett på seg??
Og hadde den hørt noe?
Jeg hadde jo propper i ørene,
så jeg hørte ingenting.
Det var faktisk så pinlig at jeg lot vær å snu meg,
vi var nesten kommet ut til krysset,
og heldigvis,
personen bak meg gikk nedover,
mens jeg gikk oppover.
Puh!!
Jeg aner ikke hvem dette var,
og jeg vil heller ikke vite det.
Ei heller om stakkaren hadde merket at jeg «luftet ut»
Moralen og dagens lærdom er :
Se alltid bak deg en ekstra gang,
selv om du tror du er alene.
#luftenerforalle
jeg har hørt att det slettes ikke er bra å holde inne luften,har en luft skal den ut,sånn er det og alle mennesker har luft sånn sett burde det ikke være flaut.
Som ungdom var jeg svært mye plaget med luft,i voksen alder fikk jeg høre att gummisnop og tyggegummi gav luft,så jeg sluttet med slike ting ,etter det avtok det meste av luftplagene ,men det normale som vi alle har ,det blir ingen kvitt hi hi
Jepp, luft skal ut! Takk 😀 Og godt tips for luftplager 🙂
Ha-ha, må si at her i byen ser jeg meg sjelden bak i sånne sammenhenger 😀 Er så mye lyd her atte 😀 Men i en stille søndags morgen så kanskje… For man vet aldri 😉
Hehe, bra med mye lyd 😀