Men er ikke dette Gubben`s feil da??

Gubben er bortreist,
ja på ekte,
ikke bare litt svimmel.

Men når han er hjemme og det er kaldt,
får vi innimellom et lite transportproblem.

Ikke i stor grad,
jeg kan enkelt gå til jobb,
men hjem igjen er det ikke like morsomt.

Å GÅ 5-6 km hjem,
for SÅ å gå på tur med Bonnie,
det blir litt i overkant for meg altså.

Selv om de 5+ kg fra permisjonen nok kunne ha nytt godt av det.

Sist han var hjemme ble det sånn,
så Gubben skulle hente meg på jobb.

Jeg var tidlig ut fra jobben,
så jeg gikk ned i krysset for å vente på Gubben.

En gang tidligere da jeg sto der og ventet,
litt bortenfor krysset for å stå litt unna vei,
og ikke midt i glaningen så folk tror jeg selger kroppen min,
kom Gubben kjørende og suste rett forbi og opp til jobben.

UTEN å se at jeg sto klar og vinket.

Da var han litt bortreist selv om han var hjemme.

Det var SVÆRT irri,
og for å unngå samme fadesen,
var jeg på vakt for å gjøre han oppmerksom på at jeg sto og ventet.

Men det varte og det rakk.

Før jeg endelig så den mørkegrå Leafen vår komme susende.

Jeg så på nummerskiltet

«Jada, EV,
nå må jeg passe på så han ser meg!»

Jeg tok to skritt frem.

Og så virkelig VINKET jeg,
bare med ene armen,
men to skritt frem
og så virkelig VEIVE med den armen!

Bilen kjørte heldigvis ikke opp veien til jobben,
men videre mot meg.

Inni bilen satt en fremmed mann.

Han slakket ned på farten mens han så spørrende på meg??

Hvordan forklarer man uten ord at det var feil bil da??

Og hvorfor blir jeg så skamfull og flau
over å ha vinket overdrevent til fremmede mennesker?

Jeg VET jo godt at det ikke er farlig,
at det bare er koselig at fremmende hilser på hverandre.
Akkurat som
Mannen på butikken
fra i går.

Men akkurat DER OG DA!

Jeg tok raskt to skritt tilbake,
den veivende armen dro seg ned til en avvergende gest,
og med rødmende kinn,
smilte jeg unnskyldende og ristet på hode,
litt sånn oppgitt over meg selv.

Det mannen antagelig så,

Var en fargerik dame som HOPPET frem i veien
og veivet med armene som om hun var i nød!
Før hun HOPPET tilbake
mens hun laget noen rare grimaser,
og utførte obskøne bevegelser med armene!

Men han fikk sikkert noe morsomt å fortelle under middagen.

Da Gubben kom like etter,
med nøyaktig lik bil,
men med et helt annet nummerskilt,
var jeg diskret i mitt vinkende.

Han var derimot ganske obs og langt fra bortreist.

«Nei er du gal,
jeg ser jo alltid etter deg her nå,
for jeg husker jo hvor irritert du ble sist!»

HÆ? det ble jeg vel IKKE, tenkte jeg!
(Jeg ble jo det!)

Det jeg lurer på,
er om jeg kan legge skylden på Gubben.

For det var HAN som valgte denne fargen på bilen.

Og det er SÅ mange andre som har helt lik bil.

Jeg ville jo ha gul bil! (Selv om de ikke hadde det)

Men Gubben ville ha grå,
ergo MÅ jo dette bli hans feil?

Eller hva tenker du??

#nissanleaf #grå

Please follow and like us:

1 hendelser på “Men er ikke dette Gubben`s feil da??”

  1. Helt klart hans feil 😀 Godt det ikke er SÅ mange som ser deg da, når du hopper rundt sånn, som Askeladdens gode hjelper på et bein 😀 Men farlig er det jo ikke. DU…nå var jeg på Bloglovin, og der skulle jeg trykke på din blogg, på «linken» som de kalte det. Men den virket ikke. Men når jeg søkte deg opp der inne i stedet for, så gikk det fint. Bare så du vet 🙂 klemmer <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.