Å bli gammel og umyndiggjort.

Vi kom i snakk om det.
Da vi ruslet,
eller såvidt gikk på frem,
bortover gangen,
fra heisen og inn i stuen på sykehjemmet i går.

Man får jo snakket om så mangt,
for det tar lang tid,
når noen meter med rullator,
åpenbarer seg som om de var kilometer.

Det var den lighteren.

Lighteren som vi etter en tur på røykerommet må ta fra min far.

Helst uten at han merker det.
For da kan han slå vrangsiden ut og nekte å gi den fra seg.
Og de nevene der får du ikke opp så lett,
uansett hvor gammel han er.

Lighteren får han ikke ha på rommet,
og det er helt forståelig det,
han hadde garantert fyrt opp en røyk så snart han hadde hatt anledning.
For det der røykerommet glemmer han titt som tett.

Det gikk greit i går,
men jeg så jo at han fikk det med seg.

Jeg:

«Det er jo rart dette,
at når du er blitt så gammel som du er,
så skal du plutselig ikke få lov
til å ta vare på din egen lighter»

Pappa:

«Nei,
det er nå ikke sånn det skal være!
Det er nå helt sikkert!»

Men sånn er det.
Sånn er alderdommen.

Umyndiggjort og pleietrengende.

Heldigvis kom Kåre Willoch travende med SIN rullator imot oss,
og vi fikk annet å tenke på.

Det ER selvsagt ikke Kåre Willoch.
Men en mann som ligner veldig.
Skallet med store øyne.
Det var min far som først påpekte en dag,
at han lignet veldig på Kåre Willoch

Jeg dultet litt i min far,
han så på meg, litt forvirret,
men da «Kåre» var passert sa jeg

«Der var han jo, Kåre Willoch!»

Han så på meg, først litt tom i blikket.
Men så «våknet» han liksom

«Ja der var han, Kåre Willoch!»

Sa min far og smilte lurt med glimt i øynene.


For han har humor, min far.
Her på fjelltur, med min mormors lue på hode.

#alderdom

Please follow and like us:
error

6 hendelser på “Å bli gammel og umyndiggjort.”

  1. Nei det er ikke bare enkelt, det er sikkert 😀 Men så utrolig bra at dere har røykerom der. Her på sykehjemmet må de ut, uansett. Så utrolig bra at han har snert og humor. Det hadde mamma til siste stund, og betyr veldig mye, Men nå begynner vi å få litt avstand fra det, siden min mamma døde i februar. Men vi var innom med en blomst til jul, og da fikk vi beskjed om at de hadde reservert et rom til oss. Vi var jo liksom blitt en del av miljøet der , gjennom alle de årene vi var der nesten hver dag. 😀 Så da slipper vi å bekymre oss om det 😀 God helg 🙂

  2. ja det er ikke like enkelt når en ikke får bestemme helt selv lengre,men godt dei er strenge på slike ting.På sykehjemmet min far bodde i 2 år er det ikke røykerom,alle måtte ut og røyke,men beboerne fikk lov å gå ut på altanen :=)

  3. Ja, det er sikkert en overgang fra å røyke hvor han vil og til ikke å kunne det lenger. Mange nye rutiner på sånne steder, som de eldre ikke er vant med hjemmefra + å trenge hjelp til det man klarte før. Kjenner jeg må forberede meg, til jeg selv kanskje kommer dit engang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.