Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette??

Av og til lurer jeg veldig på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

For egentlig.
Egentlig vil jeg jo bare sitte inne på et lite rom.
Helt alene.

Ta denne Stand Up`en.
Jeg gjør det jo ikke fordi jeg er den neste Sigrid Bonde Tusvik.
Jeg er nemlig ikke det.

Jeg er bare avhengig.
Av det som kommer etterpå.

For når jeg har skrevet meg på Stand Up på Humorlaboratoriet,
og fått en plass på en tirsdag.

Så tenker, og stresser jeg flere dager i forveien.

Jeg håper ALLTID at det skal bli avlyst.

(Har aldri skjedd)

Jeg sliter med å dele eventen og oute at jeg skal stå,
for jeg håper egentlig at ingen kommer og ser på.

Jeg er IKKE flink til å øve på settet mitt.

På veien inn,
kan jeg sitte og tenke:

«Å nei. Nå drakk jeg mye vann. Da må jeg tisse før jeg skal på scenen. Skal jeg tisse før pause, hvis jeg skal på etter pause? Bør jeg drikke øl`en før jeg tisser. Sånn at jeg slipper å tisse to ganger. Men hvis jeg skal på før pause så MÅ jeg tisse før vi begynner»

Hvem er det som tenker over NÅR man skal gå på do da??
Man tisser vel når man må!!

Nei,
ikke jeg.

Når jeg skal på Stand Up må alt planlegges til minste detalj.

Det er antagelig ganske sykt.

Så hvorfor i all verden står jeg Stand Up da?

Jo for nå jeg har stått på scenen,
da føler jeg meg høy.

(Ja, som oftest litt flau og, 
for det går liksom aldri SÅ bra.)

Men følelsen når jeg går hjem.
Følelsen dagen etter.

Jeg føler meg ung!
Livsglad!
Modig og verdensvant!

Jeg har kontroll på livet.
Livet leker.
Jeg eier verden.

Ja??
Du skjønner hvorfor jeg gjør det jeg gjør da??

Den følelsen der får jeg bare etter virkelig å ha pushet meg selv.
Helt ut på kanten til sinnsykdom!

Jeg MÅ bare gjøre det igjen.

Jeg er avhengig.

Avhengig av den følelsen.

Fy flate så kjedelig livet hadde vært uten!

Hva er DIN ytterlighet??
Hva gjør DU for å kjenne på gode følelser??

Du behøver ikke stå på en scene.
Men noe bør du gjøre for ikke å ligge konstant i «komfortsonen»

Den er god den, behagelig og deilig. Komfortsonen.

Men prøver du først å stikke tærne utenfor,
så vil plutselig resten av kroppen og være med.

Og før du vet ordet av det.

Så eier du verden

Please follow and like us:
error

3 hendelser på “Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette??”

  1. Jeg er LITT utafor komfortsonen hver uke, med ting på jobben…Føler meg ikke så konge etterpå, men gjør det likevel. Det jeg gjør av og til er å holde tale, selv om jeg liker det dårlig, og det kan jeg føle meg litt dronning av etterpå 😉 Nå er det bare god-shopping som teller her 😀

  2. Jeg tror faktisk jeg skjønner deg veldig godt 🙂 Jeg har jo »ramlet» inn i helt nye utfordringer i jobbsammenheng gjennom hele livet. Til posisjoner og arenaer jeg i utgangspunktet slett ikke hadde forutsetninger for å ta på meg. Det har ført til mange »scener» for meg meg, med foredrag , møter og samlinger av forskjellig karakter. Nå i ettertid skjønner jeg ikke helt »at det var meg» som var der. 😀 Men sånn var det, en løpende rekke med utfordringer til meg selv 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.