Pensjonistene nå til dags!

I dag kjører jeg reprise fra 2015.
Fra den gang jeg skrev gjestekommentar i Åsane Tidende.
Du kan og lese den illustrert i avisen HER

Hva skjedde med de koselige bestemødrene?

«Ungdommen nå til dags!» er et yndet kraftuttrykk fra den eldre garde, brukt i årtier, ofte ispedd noen velformulerte gloser om hvor hardt livet var før i tiden.

Hva om vi vrir litt på dette? Pensjonistene er slett ikke hva de en gang var, de heller. Dette slo meg en formiddag jeg dro på treningssenteret. Klar for å trene, og innstilt på et rolig og behagelig stille treningssenter, var det som møtte meg rett og slett horder av damer i pensjonistalder.

I store klikker sto de tilårskomne damene, sånn at jeg nesten ikke kom meg forbi og bort til garderoben. Det var som å være på ungdomsskolen igjen, når de i niende klasse sto og breiet seg i korridorene, og du som fersk syvendeklassing så vidt turte åle deg forbi inntil veggen.

Og da jeg deretter satte meg på sykkelen for å varme opp, ble pedaltaktene akkompagnert av høye hysteriske latterutbrudd med kryssede ben fra damegjengen. Hvis jeg lukket øynene hørtes det ut som jeg hadde trådt rett inn i en dameklubb. Jeg så for meg damer med sideskjørt og strikketøy, slurpende på kaffe fra kopper og fat i tynt porselen, mens de pratet og lo høyt.

Å, som de koser seg på klubb, tenkte jeg, før jeg åpnet øynene og var på et treningssenter. Vitne til pensjonist-damer med t-skjorter i friske farger og stramme lycrabukser, suttende på hver sin vannflaske mens de brølte av latter. Verden er i endring!

Hva skjedde med de koselige bestemødrene? De som gikk i lange skjørt, som hadde langt hår og hårnett, eller kort hår med permanent og leggevann. Hvor ble det av de gamle damene som møttes i svingen for å bytte ukeblad, som var rullet sammen og satt en brun gummistrikk rundt? Er det ingen som spiser middag klokken tolver lenger? Og skal ikke pensjonister alltid være hjemme da?

Misforstå meg rett, det er da aldeles strålende at pensjonister trener og holder seg i form, og at de samtidig får en sosial happening ut av en trening er jo helt fantastisk. Men dette inngikk vitterlig ikke i mine pensjonistplaner.

Jeg hadde faktisk tenkt å slutte å trene jeg da. Pensjonisttilværelsen skulle jo være en slags endelig hvile. En tilværelse hvor man bare vaste rundt med kaffekoppen i timevis om morgenen. Før man gikk en tur på butikken, kanskje tok en kaffe på en kafé, og så gikk hjem igjen og laget middag. På ettermiddagen, som i etter klokken tolv, når man hadde spist middag og sovet en liten dupp, skulle man høre radio og lese ukeblad. Og kveldene brukte man til å gå i klubb, eller i møter i helselag og sånt.

Det var ikke et travelt liv med trening og kroppsfiksering jeg så for meg. Når man ble pensjonist skulle man jo gå med digre bluser og store skjørter, sånn at kroppen kunne innta den fasong den ønsket, og jeg kunne spise uhemmet av formkake. For er det ikke formkake som gjelder for pensjonister?

Hvem er de som plutselig forandrer på hele pensjonisttilværelen? Er det ikke å kaste blår i øynene på den generasjonen som kommer etter,
den generasjonen som hadde gledet seg til å ta livet med ro, til bare å være hjemme og drikke unevnelig mange kopper kaffe, til å gjøre ingenting?

Det uendelige jaget etter den perfekte kroppen stopper altså ikke ved pensjonistalder; det er vel like før vi blir vitne til pensjonist-NM i fitness! Kanskje det finnes alt?

For ikke å snakke om all denne reisingen pensjonistene nå til dags bedriver. De skal til sydenland og sole seg brunbarket, samtidig skal de på golfferie og være så spreke. Fjell skal bestiges, byer skal sees. Det er som om de ikke forstår at pensjonisttilværelsen er laget for at kroppsdelene endelig skal få hvile. Knærne dine behøver ikke bestige flere fjell nå! Huden din har fått nok sol!

Men jeg bekymrer meg ikke nevneverdig. La dem nå bare holde på disse pensjonistene. Jeg er nemlig sikker på at når det har gått noen tiår, så er de så utslitte av all denne aktiviteten, at de gamle pensjonistreglene igjen blir innført, akkurat i tide for min pensjonisttilværelse. Sånn at jeg kan gjøre ingenting, spise middag klokken tolv, lese ukeblad med brun gummistrikk rundt og gå i dameklubb på kveldene.

Det blir fint det.

Please follow and like us:

6 hendelser på “Pensjonistene nå til dags!”

  1. Denne gamle teksten er helt genial, Stand up – materiale etter min smak. Hva med å starte «stand – up for eldre»? Sikker på det hadde kommet horder fra 40 og oppover som hadde ledd seg fillete 😀 Ha en strålende lørdag min unge venn <3

  2. hi hi denne var god,og hos mange er det nok litt sånn også,her på bygda gjelder dei gamle reglane ,dei eldre orker ikke å trene her :=) når jeg blir pensjonist ,da håper eg att mannen min er såpass oppegåande att vi kan kose oss rundt om i landet i bobilen

  3. Fantastisk innertier ?satt på sengekanten på sykehushotellet å leste høyt for madammen og lo før vi sjekka ut og kjørte hjem. Vi to pensjonister ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.