Hørte hun det??

Jeg elsker å gå på tur med podcast på ørene.

Og på fredag var jeg på tur langs veien,
på et helt øde sted her hvor jeg bor.

Jeg hadde akkurat snudd og var på vei tilbake,
hadde ikke møtt en sjel,
det var litt kaldt,
med sol og nydelig vær.

Da kjente jeg den.

Luftboblen som ville ut.

Og siden jeg var alene,
utenom Harm og Hegseth som pratet lystig i ørene mine,
og Bonnie da,
så slapp jeg ut luftboblen.

I Guds frie natur.

Gjennom øreplugger og over Harm og Hegseth,
hørte jeg at det ble lyd.
Høy lyd.

Men det gjorde ikke noe. Jeg var jo mutters alene….

Selvsagt var jeg ikke det.

Veien gjorde akkurat der en ørliten sving,
og inni den svingen,
i kamuflasjefargede klær,
dukket en dame opp fra intet.

Jeg visste hvem hun var.

Og jeg hadde akkurat sluppet tidenes fis!

Hadde hun hørt det?

Damen hilste helt nøytralt og gikk videre.

Var det fordi hun ikke hadde hørt noe?
Men kunne hun virkelig unngått det?

Eller var det fordi hun syntes det var usmakelig?
Hun ville vel smilt litt ertende om hun syntes det var morsomt…

Vel, jeg kommer aldri til å spørre henne.
Luften må ut,
selv om jeg neste gang skal kikke litt ekstra rundt svingen før jeg «slipper meg»

Og det er jo ikke rart jeg får luft i magen,
så mye bobler som jeg drikker!

(Bilde fra i vinter)

Please follow and like us:

3 hendelser på “Hørte hun det??”

  1. He-he😀Tipper hun hørte det, og ikke ante hvordan hun skulle «angripe» det. Ha-ha, bare tuller. Hun hørte det ikke, det var sikkert en lyd som kunne tolkes som skogslyd 😉

  2. Hun hørte deg nok ikke, for da tror jeg hun ville smilt… Og mannen min sier bestandig at «ute er det lov» uansett hvor høy lyd det blir. Det viktigste er at luften kom ut! Man kan jo ikke ende opp som en gassballong heller 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.