«Hva skal du bli når du blir stor??»
På Landsmøte i NU i Oslo ga lederen oss en flott velkomsttale.
Den handlet om samfunnet, både i ungdomslag,
og likheten med hele samfunnet.
For i ungdomslagene blir vi færre og færre på «toppen»,
som deltar i styre og stell, engasjerer seg og bidrar.
Og flere som bare vil være med på aktiviteter.
Men ikke engasjere seg.
Akkurat sånn har vi det i vårt ungdomslag.
Det ligner litt på Norge sånn ellers og det.
Med færre på toppen som bestemmer,
og et samfunn som bare krever.
Er det sånn vi vil ha det?
De unge som vokser opp nå,
får stadig spørsmålet:
HVA skal du bli når du blir stor?
HVILKEN utdannelse skal du ta??
Hva for noe STORT skal det bli av deg??
Et ganske stort press spør du meg.
Hva med å heller spørre
om de vil være med å jobbe i et fellesskap,
for et godt samfunn.
Der alle bidrar, og engasjerer seg.
Sammen.
Dette var mine tanker, basert på ord fra talen til Lederen i Noregs Ungdomslag.
Som har fått meg til å tenke.
Hun er god på taler, for sånne taler som treffer,
og får en til å tenke, er absolutt GODE taler.
Har du fått noe å tenke på?
Hvilket samfunn vil du ha?
her i bygda går det meste på omgang,ny komite ansetter neste års komite,det står i boka når og hvem som har deltatt,så tar en dem som er lengst siden har vært ,men noen ting er det nok blitt slik att en ikke vil være med i komite,men en kan alikavel bidra med kake eller gevinst,sånn sett er det fortsatt ok på bygda,selv om en merker att det er færre som liker å være med å få til ting,dei unge som kommer til vil ha det på en litt annen måte enn det har vært tidligere ,og det må også respekterast
Synes det er viktig at alle får bli det de ønsker jeg, uten press. Om det er å være kassadame på REMA, eller prøve å bli statsminister liksom. Vær sine ønsker, og alt like bra. Alle trengs 🙂 Klem