Jeg måtte gå på «Labbelesten» hjem!

«Smart Kjersti!

Skikkelig smart tenkt!»

Jeg har et problem nå på sommeren,
og særlig her ute på hytta.

Det var tross alt her jeg hadde mitt første møte med en stor, feit hoggorm!

Vi lekte «bakom haugen»,
min hyttevenninne og jeg.

Min venninne hadde funnet en pinn,
og sannelig,
utpå mosen der i myren, lå en flott pinn jeg ville bruke.

Jeg hoppet over på den tørre tuen der pinnen lå,
som selvsagt ikke var en pinn,
men en svart feit hoggorm som freste til meg.

Vi løp skrikende hjem,
men ble ikke trodd da vi fortalte hva som hadde skjedd.

De var muligens litt for vant til vår ville fantasi.

Brødrene mine og søsknene til min venninne ble med oss tilbake,
og nå var ormen på vei opp på berget, den buktet seg avgårde.
Under ville skrik kom endelig våre fedre til unnsetning.

Med en spade og en rive om jeg ikke tar feil.

Ormen ble drept på stedet,
og lurer på om de ikke bar den ned, og kastet den i sjøen.
(Dette er veeeeldig lenge siden, antagelig lenge før ormen ble fredet…)

Så kan man jo lure på hvorfor jeg er redd for orm??

Nå på sommeren liker jeg ikke gå hele rundturen i skogen.
Jeg går halve, der jeg kan se stien.

Noe som resulterer i at jeg må gå alternative veier,
og da liker jeg å gå til butikken.
Det er langt, ca 14,6 km tur/retur. Men det er greit.
Hadde det ikke vært for at jeg får vondt i knærne av å gå på asfalt.

Derfor var jeg denne gangen lur!
Jeg tok med skoene jeg bruker på treningsenteret.
De er det nemlig GOD demping på!

Jeg glemte bare at de også var veldig gamle….

Så på vei tilbake fra butikken,
ble det plutselig veldig rar lyd når jeg gikk.
Den ene sålen var løsnet!

Lyden ble verre og verre,
og snart brettet hele sålen seg og jeg snublet på hvert tredje steg.

Som en venninne påpekte, etter å ha hørt lydene på insta-stories,
lyden minnet om den gamle læreren vi hadde,
han som haltet og gikk med stokk i sløydtimene på  Kalvatræet.

Det gikk som det måtte gå.
Plutselig lå sålen der i veien,
helt for seg selv!

Så kan du jo tenke deg da,
hvordan det var å gå med en sko med høy demping,
og en «tøffel»

Jeg haltet like mye
som den gamle læreren på Kalvatræet!

Og for ikke å «bli sånn»
måtte jeg rive av den andre sålen også!

De siste 4-5 kilometerne hjem gikk jeg på «tøfler»

Så det som skulle være en tur med ekstra god demping for knærne,
ble til tur på «labbelesten» hjem.

Smart Kjersti, skikkelig smart!

Note to self:

Sko blir utslitt,
selv om de bare brukes på treningssenteret!

Please follow and like us:

5 hendelser på “Jeg måtte gå på «Labbelesten» hjem!”

  1. Er bare så sjeleglad for at vi ikke har orm her oppe, ikke enda i alle fall 😀 Godt du ikke var langt til fjells med de skoa der 🙂 Jeg hadde et par sånn artige sko jeg kjøpte når jeg var til sjøs (,, det er omtrent 100 år siden…) Skulle bruke de til arbeidssko på båten. Men i første regnværet så gikk de fullstendig i oppløsning 😀

    1. Haha, var nok regnet som gjorde det her og. Gikk en snarvei og ble våt på beina 😂 Ja, dere er heldig. Skikkelig tur-dreper den der ormen. 😐

  2. Herlig barnebilde.. Jeg hadde en hoggorm på nakken en gang jeg ute i vannet da jeg var sånn 14-15 år..trodde det var et bananskall ..reiste meg opp å slo det vekk..da svømte det inne mot land..hehe..og noen avliva ormen der inne.. Jeg sto bare forundra igjen der ute.. Di der skoa så veldig slitsomt ut å gå med .. Sommerklem fra meg til deg <3

    1. Nei seriøst!! Jeg tror jeg hadde omkommet på flekken om en orm hadde havnet på nakken min! Å hjelpe meg! Ble nesten litt kvalm bare av å lese det 😀 Ja, de skoene er bosset nå 😀 Takk, og varm sommerklem tilbake til deg <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.