Denne uken har jeg hatt to «Spontan-kvelder».

Du vet de kveldene hvor man ikke har noe planlagt,
og BOOM,
så sitter man i godt selskap!

Første kvelden var på hytta.
Det var stup-varmt,
og etter Breiflabb-grillkvelden hos min bror dagen før,

hadde vi ingen planer.

Været var helt utrolig,
så kl 21 sa Gubben:

«Jeg tar en tur på sjøen»

Og der for han.
Jeg så mitt snitt til å skure ansiktet
og la meg til sengs med en bok.

Det var antagelig 100 grader på soverommet,
og et par virkelig irriterende fluer.

I hytten nedenfor hylte noen unger.

Da plinget det inn en melding:

«Hei, vil du komme ned til oss en tur?»

Det var min hyttevenninne fra barndommen.
Som det var lenge siden jeg hadde snakket med.

«Å nei, hvorfor kom ikke den meldingen litt før…»

Tenkte jeg og svarte.

«Huff så dumt, jeg har akkurat lagt meg,
Gubben gikk på sjøen og jeg er så kveldstrøtt,
så dumt, men sorry.»

Swoosh! Så var den sendt!

«Lagt deg allerede? Klokken er 22 og solen er fremdeles oppe… Jaja, det var synd, vi får ta det en annen gang.
God natt 🙂 «

Skrev min venninne.

Jeg lå i den kokvarme sengen og kjente jeg slett ikke var trøtt.
Solen brant på himmelen,
fluene surret som idioter,
og i nabohytten skrek ungene enda høyere.

«Hvem er det som ligger her alene i sengen på en sånn kveld?»

Var jeg virkelig blitt en sånn «Tråk-Mons»??

 

«Men, jeg kan stå opp igjen jeg, er der om 5!»

Swoosh! Melding sendt,
jeg løp på badet og tegnet på igjen øyenbrynene.
Jeg må faktisk ha øyenbryn når jeg går på besøk.

Og så fikk vi en vidunderlig fin kveld.
Med en vanvittig solnedgang,
mimring om gamledager,

oppdatering på familiefronten,
latter og kos.

Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å stå opp igjen noengang!

Gubben kom inn og tok en øl til slutt,
jeg fikk iskald, krisp rosèvin

Det var en av de kveldene. Som jeg skulle oppleve, ikke sove bort…

I går kom vi hjem.
Tidlig, Gubben skulle vaske bil, klippe gress og se fotballkamp.
Dessuten skulle vi pakke og gjøre oss klar til å reise i dag.

Vi hadde ingenting planlagt til lørdagskvelden,

Vi hadde jo hatt enda en familie-breiflabb-grilling fredagen.

For den breiflabben var svær!! 11kg

jeg tenkte bare ta noen toast av det gamle brødet fra mandag.

Men så tikker det inn en melding.

«Hvis dere er hjemme og ikke har planer,
vil dere komme på grillings og bobler hos oss?»

Og jeg tenkte, som vanlig…

«Hm…..oj, nei så dumt at vi skal reise i morgen,
det går jo ikke….»

Men så snakket jeg litt med Gubben, som var på kamp.

Og vips!
Så satt vi hos naboen og ble servert den lekreste grill-middag.
Med svensk fugl, norske pølser, hjemmelaget potetsalat, grillet mais og grillet sopp med kryddersmør. DET har jeg aldri prøvd før, men det kommer til å bli et fast innslag på grillen nå!

Så ikke bare ble vi servet en nydelig middag,
jeg lært også noe nytt på matfronten!

Kunne ikke hatt bedre kveld!

To spontankvelder, fra neeeei, til JA! 

Moralen er altså:

Ikke vær en Tråk-Mons!

Bare gjør det!

Og nå reier vi på ferie, igjen!