Så? Har jeg mislykkes da?

I morgen starter A4-livet igjen.
Jeg skal på jobb, jeg har 2 barn, hund og…ikke volvo, men bil.

Nå har jeg jo strengt tatt ikke bil engang,
den kjører jo Gubben rundt i.
Så jeg håper ikke denne snøen som kom skal bli liggende,
for jeg skal nemlig kjøre scooter!

 

Permisjonstiden er over.
Og den siste tiden har jeg følt meg ganske nede,
for hvordan gikk det egentlig?

De siste fire matkursene i januar,
2 av dem ble avlyst ,
og ingen var fulltegnet.

Så var det en suksess?
Kan vel ikke si det.
Selv om jeg vet det tar tid å bygge opp sånt.
Det er ikke psykisk gøy å hele tiden invitere til noe som ingen vil delta på.
Heldigvis hadde jeg gode venner som kom på kurs.
Og noen helt nye ble jeg også kjent med.

Jeg har lært mye, møtt nye mennesker,
kjent på utfordringene.

Bare det å starte eget firma,
Noe som er enkelt, absolutt,
men likevel en baug for meg.
For da kommer den der innviklede skatteetaten,
og jeg kjenner at det vil jeg ikke.
Jeg orker ikke.
Det tar så mye tid for en 48 år gammel hjerne å finne ut av sånt!

Så, da har jeg mislykkes da?

Eller har jeg egentlig det?

Jeg har hatt et halvår hvor jeg har vært min egen sjef.
Jeg har hatt matkurs som var svært godt likt av dem som deltok.
Jeg har levert nybakte brød og varmlunsj til en svært fornøyd bedrift.
Jeg har begynt å vaske hos min mor hver fredag, ikke fordi hun ikke klarer det, hun er nok like glad for selskapet og det å gjøre ting sammen med noen.
Jeg har arrangert dans og julebord for psykisk utviklingshemmede.
Jeg har solgt kaker og bakst på julemarked

Jeg har arrangert kakekonkurranse.
Jeg har vært juleunderholdning for barn på et kjøpesenter

Jeg har laget egne retter og delte ut smaksprøver på kjøpesenter
Jeg har laget mange nye og spennende retter
Og jeg har laget masse mat-filmer på Instagram

Det har vært et helt fantastisk halvår.
Og jeg har gjort mye!
Men nå skal det bli deilig å bare gå på jobb,
hvor alt er tilrettelagt og jeg kan gå hjem når jeg er ferdig.

Så får vi se.
Jeg sa jo jeg er dyp som en brønn…..
Så jeg tror jo egentlig ikke at livet kommer til å stagnere helt….

For jeg er overhode ikke ferdig!

Please follow and like us:

8 hendelser på “Så? Har jeg mislykkes da?”

  1. Du har fått gjort masse kos, og selv om du jobber med en «vanlig » jobb kan du alltids gjøre mye kos utenom. Eller GÅ LØS på noe nytt igjen senere igjen. KJenner jeg deg rett er du snart med på Farmen KJendis 😀 God klem til deg <3

  2. Dette var et godt innlegg! Kjenner meg igjen. Har prøvd mye som liksom har kokt litt bort i kålen. Nå har jeg en 60% stilling i et yrke som er ganske lavt lønnet, og det er en del utfordringer om dagen. Vi gjør oss noen erfaringer, og DET er faktisk aldri bortkastet! <3

    1. Nei det er sant, all lærdom vi tar med på veien er gull verdt. Synd hvis en verdifull jobb ikke lar seg gjøre i praksis i livet. Og takk, kjekt du kjente deg igjen ❤️

  3. 💛Du har vært flink Kjersti! Og eg misunner deg pågangsmotet ditt, tenk å være så tøff å bare hoppe i det! Du prøvde, jaja… det ble kanskje ikke sånn du drømte om, men du ble mange erfaringer rikere, og du kan være stolt av at du prøvde! Eg heier på nye sprell fra deg Kjersti! Lykke til på jobb. Og husk søknadsfristen på farmen går ut i slutten av mars! 😉💛

  4. det er mye å sette seg inn i skal en drive egen bedrift ja,og det tar en stund før en faktisk tjener på det,ikke att jeg har drevet men kjenner flere som har drevet sitt eget ,men etter noen år gitt opp det var mer behagelig å være ansatt,ha fri når en var fri :=) du finner nok ut avv ditt,men jeg tror ikke du har mislykkes,du har som du sier lært masse også :=)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.