Jeg var på klubb i går,
når jeg ble sluppet ut av bilen fra min venninne og skulle gå veien ned til huset, som er et lite stykke, var det blitt mørkt.
Det var mørkt, og det lusket mørke skygger der jeg skulle sette bena mine.
PADDER!
Jeg SÅ selvsagt ingen padder,
det var jo mørkt,
men jeg kunne ane at de lå og lusket på meg.
Jeg HATER padder.
Spesielt når jeg ikke ser dem og innbiller meg at jeg skal trakke på dem.
Jeg fant frem telefonen.
Heldigvis for lommelykt på telefon,
den er blitt en kjærkommen venn!
Men….jeg hadde jo ny telefon, og hvor var lommelykten her da?
Jeg prøvde å myse i mørke for å se….og så selvsagt ingenting som lignet en lommelykt.
Jeg kom på at ene gutten var hjemme,
han kunne sikkert komme ut og lyse for meg.
Jeg trykket på ringe-symbolet,
og så på favoritter.
Der hadde jeg jo lagt ham til.
Jeg fant navnet hans på favoritter,
men havnet da på meldinger,
og husket at jeg hadde trykket på meldinger når favoritter spurte hvilken type han skulle ligge under…
Da ga jeg opp!
Jeg kunne ikke stå i mørke og knote med en telefon.
Jeg skulle jo hjem og legge meg,
det var ikke SÅ lenge til jeg skulle på jobb.
Og plutselig dukket den gamle reglen opp i mitt hode.
«Vi går rett frem, samme hva vi støter på»
Husker du som vi braste avgårde,
arm i arm,
mens vi sa den reglen?
Vel,
jeg hadde ingen å gå sammen med,
men jeg gikk i full fart ned til huset mens jeg mumlet:
«Jeg går rett frem samme hva jeg støter på»
Innimellom hoppet og spratt jeg litt da jeg så mørke skygger som KUNNE være padder, og da ble det litt:
«Jeg gHÅÅÅÅR rett frem sHAAAAAAmme hva jEEEHHHHg støter på»
Det VAR antagelig ingen padder ute i går,
for jeg så egentliig ingen,
men så lenge jeg TROR de kan være der er løpet kjørt.
Jeg har nå fått kyndig hjelp,
og vet hvor lommelykten på min nye telefon er!
#padder