Naboene tråkket mine nyvaskede vinduer ned i driten.

God morgen.
Det ble en fin dag i går
og etter at jeg hadde vasket alle vinduene følte jeg meg flink!
Flink og ferdig!

Jeg ruslet meg derfor en tur langs veien med Bonnie.
Men tror du ikke naboene sto ute og malte huset.
Både herr og fru sto i stige og malte så svetten skvatt!!

Jæ»!# unødvendig spør du meg!
For da begynte jeg selvsagt å tenke på at jeg burde malt huset, og at en vindusvask ikke var så gjevt lengre.

I Jordalen sto selvsagt enda flere naboer ute og jobbet.

De hadde så klart revet ned et helt hus,
som de brente på bål.
Et gammelt hus de skulle redde murene på.

Det var liksom ikke MÅTE på hvordan folk skulle jobbe på og tråkke mine nyvaskede vinduer ned i driten.

For det blir liksom ikke like spektakulært å endelig ha vasket de jæ¤!#» vinduene, når naboer maler og river hele hus!

Etter disse naboene går det sti gjennom skogen og hjem.

På vei mot stien tenkte jeg:

«Tenk om naboene hadde sagt at, jo forresten, vi så en orm på stien her i går så du får være forsiktig.
DA hadde jeg blitt litt irritert og svart at det trengte jeg ikke å høre, for nå blir jeg jo gående og være redd for å møte orm hele veien nå da.
Det var egentlig veldig dårlig stil å fortelle sånt, så jæ¤#»¤#» unødvendig å gå med armene høyt opp i været og en puls på 300 hele veien hjem liksom»

Mens jeg tenkte alt dette var allerede hendene kommet litt opp og pulsen steget!

«Seriøst Kjersti!
Går du virkelig her og LAGER historier om at naboene forteller om orm, og så forteller du disse til deg selv helt til du BLIR redd for å møte orm?
Hvor dum kan man egentlig bli?»

Jeg var kommet sånn halvveis gjennom skogen nå.

«Og hva var det min lifecoach fortalte meg?
Jo, at universet gir meg det jeg fokuserer og tenker på.
Hun tenkte nok mer på positiv eller negativ energi, men hvis jeg fortetter å tenke så innmari på orm så er det vel klart universet reagerer og tenker:
Vel, hun der er virkelig genuint opptatt av orm, hun tenker jo ikke på annet, la oss legge et stort eksemplar av arten på stien foran henne så hun har noe å se og studere.»

Jeg kom meg hjem uten å se orm.

Men du verden så flink hjernen er til å skape sin egen redsel.

Jeg er nesten imponert altså!

#ormefobi

Men så, utpå kvelden når vi satt borte hos naboen,
så ga universet meg et tegn.
På himmelen laget den et vindu i skydekke.

Det var et klapp på skulderen til meg og mine nyvaskede vinduer.

I did good!

Please follow and like us:

6 hendelser på “Naboene tråkket mine nyvaskede vinduer ned i driten.”

  1. du er iallefall flik til å lage historier i hode ditt hi hi ,synes du skal klappe deg på suldra og si du har vært flinke,hadde jeg vært så flink hadde jeg hatt blanke vinduer no og ikke vinduer fulle av små barnebarnhender )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.