Så satt jeg det igjen. På venterommet. Og lurte på hvor mye blod de skulle tappe ut i dag. For litt blod går jo an, det så jeg jo sist. Men hvis vi nå snakket på litervis, ja altså da altså….
jeg var likevel ved bedre mot enn sist. Ikke like kvalm og dårlig som da.
Og når en diger mann med joggebukse og en t-skjorte som såvidt dekket den store magen. Åpne boots med lisser, og en anelse vill i blikket, begynte å stirre på meg. Fikk jeg annet å tenke på. Han så litt skummel ut.
Men jeg satt jo heldigvis på et legekontor. Her var jo hjelp å få om jeg ble slått ned.
Hvorfor han skulle slå meg ned? Nei si det, fantasien tar litt overhånd innimellom
Og så kom jeg inn. Det var den vanlige stikkedamen, hun som vet jeg er redd. Hun stakk, uten at jeg kjente det. Jeg kjente bare meg selv knipe meg i magen, som jeg pleier å gjøre når jeg venter på noe vondt. Det var ikke vondt, og hun tappet ikke mye.
Lett som en fjær fløy jeg ut fra legekontoret.
Jeg var jo blitt proff på blodprøver!
Ute på gaten kom jeg på at jeg ikke hadde betalt.
Så da var det bare å gå inn igjen.
Litt flau, for alle på venteværelset hadde jo ikke annet å gjøre enn å se på hun som måtte inn igjen og betale sine skylder.
Og selvsagt måtte maskinen ROPE skikkelig høyt :
Sett inn kortet med chippen ned til høyre
Sånn at jeg skvatt og hoppet der jeg sto.
Ingen besvimelse altså, men jeg laget da litt underholdning for dem på venterommet!
#legekontoret
hi hi ,godt det gikk bra,men jammen har jeg gått ut noen ganger og glemt å betale ) en gang kom jeg på det hjemme ,rekning kom i posten dobbel så dyr siden det påberopes fakturagebyr ,godt du kom på det i tide da