En god dag. Et godt farvel.

«En verdig og fin stund.»

«Det var godt å få være her med dere.»

«Det var en nydelig begravelse.»

Gode ord å ta med,
når alt var over.

Og det ble fint.
Akkurat sånn som Pappa ville hatt det.

Jeg kan liksom se han for meg,
at han satt på en stol med bena i kors og røyken i munnviken,
mens han overvar hele begravelsen.

At han fikk en tåre i øyekroken,
når vi barna sang hans «signatursang»

«Kor è hammaren Edvard»

Med Robert på gitar.

At han ble rørt til tårer av Roberts fine tale fra oss barna.

Og at han kjente det i hjerte,
da Morten tok mammas hånd under salmen
«Gje meg handa di, ven, når det kvelder»

Kirken var fylt med gode mennesker som kom for å ta farvel.
Det var overveldende mye blomster.

Nå ligger han begravet der nede i Eidsvåg.
Og han kan faktisk se helt hjem i Selviken,
på huset han bygde, og på mamma,
som nå sitter på hans plass ved kjøkkenbordet.

Plassen med best utsikt.


Det er bare et bjørketre som står litt i veien,

og han kommer nok til å irritere seg over at ingen kan sage det ned,
så han har klart «hjemsyn», hele året!

Etter begravelsen ble det «Småkjøttsuppe» som pappa sa,
kjøttsuppe kokt på knoker.

hjemmelaget flatbrød og focaccia tangzhong-style 
(Uten urter og eteriske oljer, helt naturell til sånn suppe)

Kaker og kaffe.
Jeg hadde bakt Sunnmørslefser,(Oppskrift her)
og var ganske nervøs,
siden kusinen min, som jeg har fått oppskriften min var der.
Men de fikk godkjent.

Samt eplekake med vaniljekrem.

Min eldste bror hadde bakt sin fantastiske gele/fromasj-kake
og min svigerinne en nydelig oreokake som forsvant helt.
Enda var det flere kaker, og det var godt, for det ble fullt med folk.
Og det var bra.
Det hadde han likt.

Han er nok godt fornøyd.

Og jeg er en opplevelse rikere.
Jeg vet nå at jeg ofte gråter i andres begravelse.
Men i denne gråt jeg ikke.
Jeg lot vel kanskje ikke meg selv gråte.
For jeg er pragmatisk.
Og det har jeg etter min mor.

«Det var da svært upraktisk
å skulle gråte sånn like før jeg skulle opp og synge!»

Så da gråt jeg ikke da.
Og etterpå,
nei da måtte jeg jo tenke litt på suppen,
og maten jeg skulle ordne etter begravelsen.

Men det er fint,
det er meg.

Og jeg har grått mine tårer.
Ofte når jeg sitter her og skriver om Pappa.
Da strømmer gjerne tårene.
Og jeg er glad jeg er alene, tidlig på morgenen,
i min bloggboble.

Det er her jeg får ut mine følelser.
Det er her jeg gråter.

Og ja, jeg gråt i dag og.

Av og til ler jeg av meg selv og sier:

«Nei nå skrev du så godt
at du fikk deg selv til å gråte Kjersti»

Sånn er jeg.
Og sånn ble det denne gang.
En annen gang kan det bli helt annerledes.

Vi fungerte som et velsmurt maskineri,
hele familien i arbeid etter at alle var gått.
Oppvask, rydding, det gikk som en drøm.

Faktisk så bra at vi nå vurderer å åpne familierestaurant!

En god dag.
En god avslutning.
Et godt farvel.

Please follow and like us:
error

10 hendelser på “En god dag. Et godt farvel.”

  1. Så vakkert beskrevet av en stund som jeg er sikker på ble like vakker. Du forteller med både hjerte og sjel. 🙂 Nå er jeg på tur i en begravelse. Ikke til noen nær slektning, men til min arbeidsgiver der jeg fikk jobb på hjemplassen i 1972. Sånn at vi som nygifte kunne flytte hjem fra Asker., hvor vår eldste sønn ble født et par måneder etterpå. 🙂

    1. Tusen takk Jan <3 Det var en viktig jobb du fikk akkurat da, sikkert viktig å få komme hjem før fødselen. så der skjønner jeg du går.

  2. Så fint du beskriver det og godt å tenke på at han fikk en så fin avskjed. Han hadde sikkert vært fornøyd med hvordan dere ordnet det. <3
    Jeg gråt heller ikke i mine foreldres begravelser. Man har så mye å tenke på den dagen, og man har felt mange tårer på forhånd og enda flere etter.

  3. Så vakkert skrevet, jeg skjønner godt du blir rørt av egne innlegg om dette, for dette er vakker kjærlighet hver dag, om pappaen du var glad i. Du skriver det så vi føler hvordan det har vært. Vi er alle forskjellige i sånne situasjoner som en begravelse. Og i perioden imellom død og begravelse. Jeg gråter uavbrutt fra jeg går inn i kirken til alt er ferdig, i alle begravelser, også pappa sin. Men jeg gråter jo nesten aldri ellers. Så jeg tenker at alt er naturlig for den som eier følelsen <3 Jeg synes det hørtes ut som en fin og verdig dag, og jeg er sikker på han ville vært som du sa <3 God klem <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.