Damen i parkeringshuset.

God morgen.

Det hendte noe mer den dagen jeg var på dagkirurgisk.
(Dramatisk historie del 1 HER og del 2 HER )

Og det skjedde nede i garasjen.
(Hvorfor har jeg alltid lyst å skrive garagen? Det får rød strek under seg, og er helt klart ikke sånn vi skriver garasje, er det engelsk? Ble det skrevet sånn i gamledager? Er jeg SÅ gammel at ord har forandret seg??)

Jeg hadde parkert under sykehuset,
på en ganske liten parkeringsplass som hadde form som en omvendt E,
dog med bare to innkjørsler med parkeringsplasser.

I det jeg satt meg i bilen så jeg en liten hvit bil kjøre inn.
Det var fullt der jeg sto,
og når jeg kjørte ut fra hullet mitt,
(hvis det er lov å si)
Var den lille bilen på vei ut fra parkeringshuset.
Hun hadde tydelig ikke funnet noen ledig parkeringsplass.

Hun så derimot at jeg kjørte ut og stoppet.

Jeg var jo høy på livet etter opplevelsen hos gynekologen,
og inni meg sa jeg eplekjekt:

«Jada, du skal få plassen min du, bare rygg litt så jeg kommer meg ut først»

Damen hadde altså ikke svingt inn der jeg sto,
men sto litt for langt fremme for at jeg skulle kunne svinge og kjøre ut.

Så damen begynte å rygge.
Jeg kjørte ut,
og smilte og nikket til damen.
Hun skulle jo få MIN parkeringsplass,
du verden så snill jeg følte meg.
Men så hørte jeg et BRAK!
Metall mot metall.
Bak damen var det kommet en sort bil.
Og damen,
som tydeligvis rygget uten å se i speilet,
rygget rett i bilen bak!
Samtidig som jeg satt og SMIIIIIILTE til damen.

Jeg stoppet og fikk se en dame med et gapende hull der munnen var.
Hun bare gapte forskrekket.
Så kjørte hun litt frem, mens det kom enda flere lyder,
for det var tydelig hun satt fast i den andre bilen.

Mannen bak kom ut av sin bil,
og jeg kjørte.

Stakkars dame!

Jeg kjørte,
med litt dårlig samvittighet.
Det var jo nesten som det var litt mins skyld,
der jeg inni meg hadde SAGT hun skulle rygge,
og der jeg smilte og nikket sånn til damen at hun glemte å se seg for…

Huff….

Samtidig må jeg innrømme at jeg kjente på lettelse der jeg kjørte,
for at det ikke var meg som måtte stå der med skademelding og en oppgitt mann i sort bil…

Så har jeg altså gjort det og.
Smilt og nikket velvillig til en dame,
mens hun rygger inn i en annen bil!

#parkeringshuset

 

Please follow and like us:

4 hendelser på “Damen i parkeringshuset.”

  1. Men det var ikke din feil hvertfall 🙂 Hun må så klart passe seg selv. Jeg er slapp som en julegris og er likevel på vei til søsters. Må prøve å gjøre noe hyggelig, selv om det kjennes som et ork i utgangspunktet 😛 klemmer <3

    1. Uff ja, det er virkelig grusomt når det skjer, og ja, blir alltid glad for det ikke var en selv når man se andre…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.